Far Stein, rolig og behersket, de to englebarna og en sliten mor. Idag skal de til fotografen og ta familiebilde.
Alltid litt fram og tilbake før en blir enig om hva som tar seg best ut....
Dette ble alle fornøyd med og englebarna stråler med nesa i sky. Gloriene kom litt bakpå,- kanskje like greit. Far fortrekker ikke en mine, mens mor puster lettet ut over å ha fått gjennomført svigermors krav om familiebilde i julegave.
På overflaten råder balanse, helskap og harmoni,- mon tro hva som skjules bak fasaden???
Godt jobba! Du kan funne fram til spennande materiale som har tydelge likskap i form og farge. Du har sett til nokre like element til kvar i form av sokkel og stang, samt ein hatt/gloire på kvar, som også heng saman til trass for at dei er litt ulike. Så god heilskap, men like fullt dei små variasjonane som gjer det spanande. Ulike gulvalørar og svart får nødvendig "demping" ved hjelp av det gamle treverket i soklane. Lekkert hodeplagg mor har no i desse kongelege bryllupstider! Litt usikker på artsbestemmelsen av desse, men dei får nok passerer under dyre- og planteriket:)
SvarSlettTil og med her må far vere stein! Men likevel sjarmerande familie, der det kan sjå ut som om mor er den som dreg lasset...Ungane har du gjeve lik ståstad i livet, medan dei to vaksne har kvar sin sokkel og ballast. At det på bilete kan sjå ut som om mor har eit litt svampete uttrykk, tolkar eg dithen at lite prellar av, og det meste blir teke på (grav)alvor... Kanskje betre enn å vere stein?
SvarSlett