"Vi sitter for sjelden oppe i et tre med venner for å se på verden litt fra oven uten å røre en finger" Fra min nye favorittbok "Baobabtræet" av A. Morgentahler
Tid for lek etter en lang dag. Her er vi sannelig en gjeng i en nedlagt skole på Flø...
mandag 23. november 2009
Analyse av Visuelt kulturuttrykk for barn.
1. INNLEDNING
1. Begrunn for valg av visuelt kulturuttrykk.
Boka er for meg en helhet som visuellt kulturuttrykk og en estetisk nytelse.
Da mine barn er langt over barnebokalderen spurte jeg en av mine kollegaer om tips til barnebok utgitt etter 2000. Valget falt på denne boka på grunn av skikkelsene, historien, tegningene og fargene.
”BAOBABTRÆET” av Anders Morgenthaler.
Politikens Forlag A/S 2005. En dansk barnebok som er første bind i serien ”Morgentahlers Dyrefabler”. Anders Morgentahler har både ide, tekst og illustrasjoner. Han er mest kjent for sine daglige tegneseriestriper i ”Politiken”. Han er også mannen bak barne-tv suksessen KatjaKai og BenteBent. Denne boka er også oversatt til norsk og er i salg på Bokklubben.
2. HOVEDDEL
1. Innholdet
1. Temaet
Å beskrive temaet i boka med ett ord er vanskelig så jeg bruker to ord: valg og ulike løsningsmuligheter.
2. Budskapet.
Jeg tror Morgentahler vil si noe om ulike løsninger på valg vi står ovenfor. Vi kan lære av andre eller fortsette å tro på egne vurderinger.
Boka handler om fem veldig forskjellige dyr som lever på den afrikanske savannen. De har funnet hverandre fordi de ikke er de glupeste står det. De andre synes de er dumme. Selv er de glade for hverandre og selv om de egentlig skulle være hverandres mat, spiser de ikke hverandre. De vet nemlig ikke hvem som er hvem. Dyrene har prøvd å gå ved siden av hverandre, men da kom de bort fra hverandre. Derfor går de nå i en lang rekke etter hverandre. Præriehunden på to ben først, deretter en giraff, et nesehorn, en thomsons gaselle og en løve. De vandrer bekymringsløst gjennom savannen helt til de treffer et baobatre. Siden treet står i veien for dem, rett i deres ”løype” får de en utfordring. Løsning nr.en er å prøve å gi baobatreet dårlig samvittighet ved å stirre på det. De håper på denne måten å få det til å flytte på seg slik at de kan gå videre. De bruker en natt på det, uten at det hjelper. Neste dag kommer Søren med to nye muligheter. De kan grave seg vei under treet eller de kan fortsette i rett linje over det tarvelige baobabtreet. De velger den siste løsningen og trekker om hvem som skal være øverst og nederst. Dette medfører at Lille Søren er nederst og mister hele stabelen av dyr flere ganger. Sigurd har høydeskrekk og må holde seg for øynene noe som ikke forenkler oppgaven. De kommer seg omsider opp i treet og nyter utsikten derfra. Bortsett fra løven som fremdeles holder seg for øynene. Der de sitter ser de plutselig en hyene nærme seg. Sonja er veldig spent på hvordan den som er alene skal klare å klatre opp i treet. Når hyennen kommer til treet ser den opp på vennene, rister på hodet og går i en stor bue utenom treet. Alle som sitter oppe i treet skriker i kor at de ikke hadde gjort narr av hyenen og deretter plomper alle ned fra treet. Først vel nede skjønner de at de har kommet forbi treet og gir hverandre en gruppeklem. Men kun 5 m bortenfor står et nytt tre, uheldig plassert, midt i deres vei. Da foreslår Søren at de kan klatre opp i treet og bli der til treet selv går videre. Da kan de nyte utsikten, se verden litt fra oven og slippe å klatre over flere trær. Boka slutter med at de alle klatrer opp i neste baobabtre, med Bo som fremdeles holder hendene for øynene, pga.sin høydeskrekk og ser derfor ingenting.
”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.”
3. Språket
Morgentahler sier selv om boka at dette er en dyrefabel.
Definisjonen på fabel fra store norske leksikon er:
”Fabel fortelling på vers eller prosa, hvor dyr, planter eller livløse ting, eller rene begreper som dyd, mot osv. opptrer som mennesker i den hensikt å understreke visse moralske regler. Poenget, «moralen», kan være direkte uttrykt foran eller helst etter historien.” (http://www.snl.no/fabel/fabelens_historie)
Fonten som er valgt får boka til å se ut som håndskrevet og gir den et personlig preg. Boka har en enkel eventyrstil. Den starter med ”Det var en gang...” og slutter med”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.” Språket er enkelt og lettfattelig med humor og pussige kommentarer som: ”De var blevet venner for de ikke var de kvikkeste dyr. Faktisk kaldte alle andre dyr dem for tosser, når de andre dyr var grove, men det lader vi være med, for de het: Søren, Sune, Sigurd, Sonja og Bo”. Språket er klart laget for barn, men har også dobbeltbudskap. Flere utsagn gir rom for tolkninger på flere plan. Bare på overnevne sitat kan en jo lure på flere påstander: Er det vanlig at fordi man er mindre kvikk, slår seg sammen med andre mindre kvikke, som venner? Eller at fordi de har navn, skal vi ikke erte de? Er det letter å erte de vi ikke kjenner ved navn? Det er god driv i historien og en har lyst til å lese videre for å finne ut hvordan det går med dem.
2. De visuelle komponentene
1. Figurene
Hovedpersonene er de fem vennene:
Søren, grønn præriehund som går på to ben som et menneske. Går først i rekken og kommer med løsningsalternativer når problemene kommer.
Sune, brunmønstret naturtro giraff.
Sigurd, naturtro grått nesehorn.
Sonja,rød thomsons gaselle med lilla horn
Bo, gul naturtro løve med høydeskrekk.
Biroller: En ugle og en mus er med i hele historien og danner en paralell historie som betraktere. De er nysgjerrige, filmer, spiser popkorn(som på kino), soler seg og sover i telt m.m. De forlater historien med skreppa over ryggen på vei fra baobabtreet..
2. Bakgrunnene.
Hele boka foregår på den afrikanske savannen. Enkelt landskap med noe dybde og slagskygger. I forgrunn har vi noen smådyr som betraktere samt litt gress.
I mellomgrunnen foregår hovedhistorien og i bakgrunnen er skyer, fjell og enkelt landskap. Baobabtreet er enkelt fremstilt med tykk stamme og åpen trekrone. Perspektivet veksler mellom fugl, frosk og sentralperspektiv. Boka har liggende format.
3. Farger og lys
Boka er gul både utvendig og innvendig. Den gule fargen får handlingen til den afrikanske savannen. Det er sol og varme på alle sidene. Skyggene forteller også at solen skinner selv om den ikke er avbildet på alle sidene. Hele sidene er dekket med mettende varm gul.Unntatt en dobbelside som er i gråtoner og illustrerer natta. På denne siden lager månen skygger.
3. Barnekulturelt paradigme
Denne boka kan både tolkes i det normale og det nye paradgime. I det normale er det helt klart lagt føringer som kan tolkes som påvirkning til dannelse og oppdragelse. Det at man ikke skal gjøre narr av de som er dumme feks. Videre kan en jo forklare at de virkelig var dumme, som ikke skjønte at de kunne gå rundt baobabtreet. Samtidig er det nye paradgime vel ivaretett. Barna kan i fabelen selv tolke historien. Hva tenker de selv om dette? Kan de trekke noen paraleller til eget liv? Får alle spørsmål enkle svar? Jeg merket selv at jeg stilte mange spørsmål underveis og vet at barn i enda større grad klarer å fundere. Jeg tror absolutt at denne boka kan ”...bidra til barns egne kommunikasjons-,lære- og erkjennelsesprosesser, deres sensitive utvikling” (Juncker. Leksjon 9 )
Utrykket i boka opplever jeg som både opplærende, underholdende og kunstnerisk utfordrende? Figurene har en underholdende karakter. Ikke minst bifigurene. Den kunstneriske utfordringen ligger først og fremst i tolkningsmulighetene av innholdet. Selv om hyenen kom og viste de en ny (enklere?) løsning, klarte/valgte de ikke å bruke den ved neste baobabtre. De fant en ny løsning. Et spørsmål en sitter igjen med er hva som kjennetegner en god løsning og for hvem? Hvorfor velger vi som vi gjør og hva er avgjørende?
4. Mitt inntrykk av uttrykket
Som lærer gav boka meg mange tanker. Jeg trodde boka i utgangspunktet var en ”artig sak” som utlåner sa. Hvordan jeg leser og presenterer en barnebok for elevene er uhyrlig viktig. Paradgimeinndelingene viste meg at jeg kan påvirke utfallet med de spørsmål jeg stiller etter lesingen. Det ble en oppvekker. Når dyrene i boka er definert dumme på første side er det lett å henge seg på. Med å si helt etter det normale paradgime: ”Disse skjønte jo ikke at det var enklere å gå rundt, ikke etter at hyenen hadde gjort det engang. Men vi fikk det med oss,- ikke sant?” Det er som å høre en gammel lærer som har et riktig svar, med to streker under. Kan jeg ta barna på alvor som i det nye paradgime og komme med andre innfallsvinkler? Hva er dumt for hvem? Er disse dyrene dumme? Hva er vennskap? Er det bedre å gå ensom rundt et tre framfor å sitte en hel gjeng med venner og se utover et godt landskap?
3. AVSLUTNING
Jeg synes denne oppgaven har vært spennende fordi den har vært en vekker for meg. Synet på barn er endret og endrer seg hele tiden, mye har skjedd på få år. Det er kommet mange nye visuelle kulturuttrykk for barn. Jeg må være meg bevisst mitt syn på barn og hvilke muligheter ulike kulturutrykk for barn gir meg. Jeg ønsker ikke å være en lærer med to strek under svaret. Det er nok av det i vår skole. Når jeg lette etter bilde til slutt av boka kom jeg over denne linken fra lesesenteret: .http://images.google.no/imgres?imgurl=http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/baobabtreet.jpg&imgrefurl=http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/bok_i_bruk/bok_i_bruk_-_1.-4._trinn/article8565-4066.html&usg=__Y3rbZ_Wbcw8vaw05rx5Xfu45I1k=&h=217&w=205&sz=52&hl=no&start=2&sig2=dTd24MAO9Stqe97JwbGaIw&um=1&tbnid=R8C4Y9s_cO9VcM:&tbnh=107&tbnw=101&prev=/images%3Fq%3DBAOBABTREET%26hl%3Dno%26rlz%3D1T4ADBS_noNO290NO290%26sa%3DG%26um%3D1&ei=b5QKS-adK5G04QaEmfHZCw
En nyttig side for oss lærere. Jeg ser for meg tverrfaglig samarbeid med norsk og K&H. Min helt private tolkning av fabelens moral er: Jeg tror vi altfor sjelden ”....sitter oppe i et tre med gode venner bare for å kunne se verden litt fra oven uten å røre en finger” ( Baobabtreets siste side. A. Morgentahler) Der oppe i treet får jo både små og store god tid til å fundere på livets store spørsmål,- sammen.
1. Begrunn for valg av visuelt kulturuttrykk.
Boka er for meg en helhet som visuellt kulturuttrykk og en estetisk nytelse.
Da mine barn er langt over barnebokalderen spurte jeg en av mine kollegaer om tips til barnebok utgitt etter 2000. Valget falt på denne boka på grunn av skikkelsene, historien, tegningene og fargene.
”BAOBABTRÆET” av Anders Morgenthaler.
Politikens Forlag A/S 2005. En dansk barnebok som er første bind i serien ”Morgentahlers Dyrefabler”. Anders Morgentahler har både ide, tekst og illustrasjoner. Han er mest kjent for sine daglige tegneseriestriper i ”Politiken”. Han er også mannen bak barne-tv suksessen KatjaKai og BenteBent. Denne boka er også oversatt til norsk og er i salg på Bokklubben.
2. HOVEDDEL
1. Innholdet
1. Temaet
Å beskrive temaet i boka med ett ord er vanskelig så jeg bruker to ord: valg og ulike løsningsmuligheter.
2. Budskapet.
Jeg tror Morgentahler vil si noe om ulike løsninger på valg vi står ovenfor. Vi kan lære av andre eller fortsette å tro på egne vurderinger.
Boka handler om fem veldig forskjellige dyr som lever på den afrikanske savannen. De har funnet hverandre fordi de ikke er de glupeste står det. De andre synes de er dumme. Selv er de glade for hverandre og selv om de egentlig skulle være hverandres mat, spiser de ikke hverandre. De vet nemlig ikke hvem som er hvem. Dyrene har prøvd å gå ved siden av hverandre, men da kom de bort fra hverandre. Derfor går de nå i en lang rekke etter hverandre. Præriehunden på to ben først, deretter en giraff, et nesehorn, en thomsons gaselle og en løve. De vandrer bekymringsløst gjennom savannen helt til de treffer et baobatre. Siden treet står i veien for dem, rett i deres ”løype” får de en utfordring. Løsning nr.en er å prøve å gi baobatreet dårlig samvittighet ved å stirre på det. De håper på denne måten å få det til å flytte på seg slik at de kan gå videre. De bruker en natt på det, uten at det hjelper. Neste dag kommer Søren med to nye muligheter. De kan grave seg vei under treet eller de kan fortsette i rett linje over det tarvelige baobabtreet. De velger den siste løsningen og trekker om hvem som skal være øverst og nederst. Dette medfører at Lille Søren er nederst og mister hele stabelen av dyr flere ganger. Sigurd har høydeskrekk og må holde seg for øynene noe som ikke forenkler oppgaven. De kommer seg omsider opp i treet og nyter utsikten derfra. Bortsett fra løven som fremdeles holder seg for øynene. Der de sitter ser de plutselig en hyene nærme seg. Sonja er veldig spent på hvordan den som er alene skal klare å klatre opp i treet. Når hyennen kommer til treet ser den opp på vennene, rister på hodet og går i en stor bue utenom treet. Alle som sitter oppe i treet skriker i kor at de ikke hadde gjort narr av hyenen og deretter plomper alle ned fra treet. Først vel nede skjønner de at de har kommet forbi treet og gir hverandre en gruppeklem. Men kun 5 m bortenfor står et nytt tre, uheldig plassert, midt i deres vei. Da foreslår Søren at de kan klatre opp i treet og bli der til treet selv går videre. Da kan de nyte utsikten, se verden litt fra oven og slippe å klatre over flere trær. Boka slutter med at de alle klatrer opp i neste baobabtre, med Bo som fremdeles holder hendene for øynene, pga.sin høydeskrekk og ser derfor ingenting.
”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.”
3. Språket
Morgentahler sier selv om boka at dette er en dyrefabel.
Definisjonen på fabel fra store norske leksikon er:
”Fabel fortelling på vers eller prosa, hvor dyr, planter eller livløse ting, eller rene begreper som dyd, mot osv. opptrer som mennesker i den hensikt å understreke visse moralske regler. Poenget, «moralen», kan være direkte uttrykt foran eller helst etter historien.” (http://www.snl.no/fabel/fabelens_historie)
Fonten som er valgt får boka til å se ut som håndskrevet og gir den et personlig preg. Boka har en enkel eventyrstil. Den starter med ”Det var en gang...” og slutter med”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.” Språket er enkelt og lettfattelig med humor og pussige kommentarer som: ”De var blevet venner for de ikke var de kvikkeste dyr. Faktisk kaldte alle andre dyr dem for tosser, når de andre dyr var grove, men det lader vi være med, for de het: Søren, Sune, Sigurd, Sonja og Bo”. Språket er klart laget for barn, men har også dobbeltbudskap. Flere utsagn gir rom for tolkninger på flere plan. Bare på overnevne sitat kan en jo lure på flere påstander: Er det vanlig at fordi man er mindre kvikk, slår seg sammen med andre mindre kvikke, som venner? Eller at fordi de har navn, skal vi ikke erte de? Er det letter å erte de vi ikke kjenner ved navn? Det er god driv i historien og en har lyst til å lese videre for å finne ut hvordan det går med dem.
2. De visuelle komponentene
1. Figurene
Hovedpersonene er de fem vennene:
Søren, grønn præriehund som går på to ben som et menneske. Går først i rekken og kommer med løsningsalternativer når problemene kommer.
Sune, brunmønstret naturtro giraff.
Sigurd, naturtro grått nesehorn.
Sonja,rød thomsons gaselle med lilla horn
Bo, gul naturtro løve med høydeskrekk.
Biroller: En ugle og en mus er med i hele historien og danner en paralell historie som betraktere. De er nysgjerrige, filmer, spiser popkorn(som på kino), soler seg og sover i telt m.m. De forlater historien med skreppa over ryggen på vei fra baobabtreet..
2. Bakgrunnene.
Hele boka foregår på den afrikanske savannen. Enkelt landskap med noe dybde og slagskygger. I forgrunn har vi noen smådyr som betraktere samt litt gress.
I mellomgrunnen foregår hovedhistorien og i bakgrunnen er skyer, fjell og enkelt landskap. Baobabtreet er enkelt fremstilt med tykk stamme og åpen trekrone. Perspektivet veksler mellom fugl, frosk og sentralperspektiv. Boka har liggende format.
3. Farger og lys
Boka er gul både utvendig og innvendig. Den gule fargen får handlingen til den afrikanske savannen. Det er sol og varme på alle sidene. Skyggene forteller også at solen skinner selv om den ikke er avbildet på alle sidene. Hele sidene er dekket med mettende varm gul.Unntatt en dobbelside som er i gråtoner og illustrerer natta. På denne siden lager månen skygger.
3. Barnekulturelt paradigme
Denne boka kan både tolkes i det normale og det nye paradgime. I det normale er det helt klart lagt føringer som kan tolkes som påvirkning til dannelse og oppdragelse. Det at man ikke skal gjøre narr av de som er dumme feks. Videre kan en jo forklare at de virkelig var dumme, som ikke skjønte at de kunne gå rundt baobabtreet. Samtidig er det nye paradgime vel ivaretett. Barna kan i fabelen selv tolke historien. Hva tenker de selv om dette? Kan de trekke noen paraleller til eget liv? Får alle spørsmål enkle svar? Jeg merket selv at jeg stilte mange spørsmål underveis og vet at barn i enda større grad klarer å fundere. Jeg tror absolutt at denne boka kan ”...bidra til barns egne kommunikasjons-,lære- og erkjennelsesprosesser, deres sensitive utvikling” (Juncker. Leksjon 9 )
Utrykket i boka opplever jeg som både opplærende, underholdende og kunstnerisk utfordrende? Figurene har en underholdende karakter. Ikke minst bifigurene. Den kunstneriske utfordringen ligger først og fremst i tolkningsmulighetene av innholdet. Selv om hyenen kom og viste de en ny (enklere?) løsning, klarte/valgte de ikke å bruke den ved neste baobabtre. De fant en ny løsning. Et spørsmål en sitter igjen med er hva som kjennetegner en god løsning og for hvem? Hvorfor velger vi som vi gjør og hva er avgjørende?
4. Mitt inntrykk av uttrykket
Som lærer gav boka meg mange tanker. Jeg trodde boka i utgangspunktet var en ”artig sak” som utlåner sa. Hvordan jeg leser og presenterer en barnebok for elevene er uhyrlig viktig. Paradgimeinndelingene viste meg at jeg kan påvirke utfallet med de spørsmål jeg stiller etter lesingen. Det ble en oppvekker. Når dyrene i boka er definert dumme på første side er det lett å henge seg på. Med å si helt etter det normale paradgime: ”Disse skjønte jo ikke at det var enklere å gå rundt, ikke etter at hyenen hadde gjort det engang. Men vi fikk det med oss,- ikke sant?” Det er som å høre en gammel lærer som har et riktig svar, med to streker under. Kan jeg ta barna på alvor som i det nye paradgime og komme med andre innfallsvinkler? Hva er dumt for hvem? Er disse dyrene dumme? Hva er vennskap? Er det bedre å gå ensom rundt et tre framfor å sitte en hel gjeng med venner og se utover et godt landskap?
3. AVSLUTNING
Jeg synes denne oppgaven har vært spennende fordi den har vært en vekker for meg. Synet på barn er endret og endrer seg hele tiden, mye har skjedd på få år. Det er kommet mange nye visuelle kulturuttrykk for barn. Jeg må være meg bevisst mitt syn på barn og hvilke muligheter ulike kulturutrykk for barn gir meg. Jeg ønsker ikke å være en lærer med to strek under svaret. Det er nok av det i vår skole. Når jeg lette etter bilde til slutt av boka kom jeg over denne linken fra lesesenteret: .http://images.google.no/imgres?imgurl=http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/baobabtreet.jpg&imgrefurl=http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/bok_i_bruk/bok_i_bruk_-_1.-4._trinn/article8565-4066.html&usg=__Y3rbZ_Wbcw8vaw05rx5Xfu45I1k=&h=217&w=205&sz=52&hl=no&start=2&sig2=dTd24MAO9Stqe97JwbGaIw&um=1&tbnid=R8C4Y9s_cO9VcM:&tbnh=107&tbnw=101&prev=/images%3Fq%3DBAOBABTREET%26hl%3Dno%26rlz%3D1T4ADBS_noNO290NO290%26sa%3DG%26um%3D1&ei=b5QKS-adK5G04QaEmfHZCw
En nyttig side for oss lærere. Jeg ser for meg tverrfaglig samarbeid med norsk og K&H. Min helt private tolkning av fabelens moral er: Jeg tror vi altfor sjelden ”....sitter oppe i et tre med gode venner bare for å kunne se verden litt fra oven uten å røre en finger” ( Baobabtreets siste side. A. Morgentahler) Der oppe i treet får jo både små og store god tid til å fundere på livets store spørsmål,- sammen.
tirsdag 17. november 2009
FORELDREPOSTER
Her kommer enda en foreldreposter som jeg liker godt selv.
Kan den konkurrere ut Karens favoritt?
Blogglogo igjen...
Det er utrolig hvor mye en kan jobbe med en blogglogo....nå er jeg fornøyd :)
(Sa jeg det sist også...?)
(Sa jeg det sist også...?)
torsdag 12. november 2009
FORELDREPOSTER 3
Må bare ta med en heftig utgave.
Hvilken er best?
Er det her man kan konkludere med at det enkle er ofte beste...
FORELDREPOSTER2
Her kommer en poster til,- ganske gøy egentlig...
Får du lyst til å komme og spikke med oss?
FORELDREPOSTER 1
Her kommer min første foreldreposter. Bildet er fra skrothjertene vi laga av søppel til jul et år. Ka dokk trur?
torsdag 5. november 2009
BLOGGLOGO. Arbeidskrav 1. Oppgave 4
Ja da,- man kan bruke tid på blogglogo. Etter veiledning med Karen ble ordet klisje nevnt (penslene) i den forrige logoen... Så da var leken igang med PhotoFiltre igjen. Stadig nye knapper å utforske... Artig ! Nå sier jeg meg fornøyd.
Kom forresten på at den skal fungere i Fronter også...ja,ja jeg får se senere på den saken -nå er det natt, men heldigvis er klokka feil på innleggene mine så jeg blir ikke avslørt...:)
Kom forresten på at den skal fungere i Fronter også...ja,ja jeg får se senere på den saken -nå er det natt, men heldigvis er klokka feil på innleggene mine så jeg blir ikke avslørt...:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
