"Vi sitter for sjelden oppe i et tre med venner for å se på verden litt fra oven uten å røre en finger" Fra min nye favorittbok "Baobabtræet" av A. Morgentahler
Tid for lek etter en lang dag. Her er vi sannelig en gjeng i en nedlagt skole på Flø...
mandag 23. november 2009
Analyse av Visuelt kulturuttrykk for barn.
1. INNLEDNING
1. Begrunn for valg av visuelt kulturuttrykk.
Boka er for meg en helhet som visuellt kulturuttrykk og en estetisk nytelse.
Da mine barn er langt over barnebokalderen spurte jeg en av mine kollegaer om tips til barnebok utgitt etter 2000. Valget falt på denne boka på grunn av skikkelsene, historien, tegningene og fargene.
”BAOBABTRÆET” av Anders Morgenthaler.
Politikens Forlag A/S 2005. En dansk barnebok som er første bind i serien ”Morgentahlers Dyrefabler”. Anders Morgentahler har både ide, tekst og illustrasjoner. Han er mest kjent for sine daglige tegneseriestriper i ”Politiken”. Han er også mannen bak barne-tv suksessen KatjaKai og BenteBent. Denne boka er også oversatt til norsk og er i salg på Bokklubben.
2. HOVEDDEL
1. Innholdet
1. Temaet
Å beskrive temaet i boka med ett ord er vanskelig så jeg bruker to ord: valg og ulike løsningsmuligheter.
2. Budskapet.
Jeg tror Morgentahler vil si noe om ulike løsninger på valg vi står ovenfor. Vi kan lære av andre eller fortsette å tro på egne vurderinger.
Boka handler om fem veldig forskjellige dyr som lever på den afrikanske savannen. De har funnet hverandre fordi de ikke er de glupeste står det. De andre synes de er dumme. Selv er de glade for hverandre og selv om de egentlig skulle være hverandres mat, spiser de ikke hverandre. De vet nemlig ikke hvem som er hvem. Dyrene har prøvd å gå ved siden av hverandre, men da kom de bort fra hverandre. Derfor går de nå i en lang rekke etter hverandre. Præriehunden på to ben først, deretter en giraff, et nesehorn, en thomsons gaselle og en løve. De vandrer bekymringsløst gjennom savannen helt til de treffer et baobatre. Siden treet står i veien for dem, rett i deres ”løype” får de en utfordring. Løsning nr.en er å prøve å gi baobatreet dårlig samvittighet ved å stirre på det. De håper på denne måten å få det til å flytte på seg slik at de kan gå videre. De bruker en natt på det, uten at det hjelper. Neste dag kommer Søren med to nye muligheter. De kan grave seg vei under treet eller de kan fortsette i rett linje over det tarvelige baobabtreet. De velger den siste løsningen og trekker om hvem som skal være øverst og nederst. Dette medfører at Lille Søren er nederst og mister hele stabelen av dyr flere ganger. Sigurd har høydeskrekk og må holde seg for øynene noe som ikke forenkler oppgaven. De kommer seg omsider opp i treet og nyter utsikten derfra. Bortsett fra løven som fremdeles holder seg for øynene. Der de sitter ser de plutselig en hyene nærme seg. Sonja er veldig spent på hvordan den som er alene skal klare å klatre opp i treet. Når hyennen kommer til treet ser den opp på vennene, rister på hodet og går i en stor bue utenom treet. Alle som sitter oppe i treet skriker i kor at de ikke hadde gjort narr av hyenen og deretter plomper alle ned fra treet. Først vel nede skjønner de at de har kommet forbi treet og gir hverandre en gruppeklem. Men kun 5 m bortenfor står et nytt tre, uheldig plassert, midt i deres vei. Da foreslår Søren at de kan klatre opp i treet og bli der til treet selv går videre. Da kan de nyte utsikten, se verden litt fra oven og slippe å klatre over flere trær. Boka slutter med at de alle klatrer opp i neste baobabtre, med Bo som fremdeles holder hendene for øynene, pga.sin høydeskrekk og ser derfor ingenting.
”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.”
3. Språket
Morgentahler sier selv om boka at dette er en dyrefabel.
Definisjonen på fabel fra store norske leksikon er:
”Fabel fortelling på vers eller prosa, hvor dyr, planter eller livløse ting, eller rene begreper som dyd, mot osv. opptrer som mennesker i den hensikt å understreke visse moralske regler. Poenget, «moralen», kan være direkte uttrykt foran eller helst etter historien.” (http://www.snl.no/fabel/fabelens_historie)
Fonten som er valgt får boka til å se ut som håndskrevet og gir den et personlig preg. Boka har en enkel eventyrstil. Den starter med ”Det var en gang...” og slutter med”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.” Språket er enkelt og lettfattelig med humor og pussige kommentarer som: ”De var blevet venner for de ikke var de kvikkeste dyr. Faktisk kaldte alle andre dyr dem for tosser, når de andre dyr var grove, men det lader vi være med, for de het: Søren, Sune, Sigurd, Sonja og Bo”. Språket er klart laget for barn, men har også dobbeltbudskap. Flere utsagn gir rom for tolkninger på flere plan. Bare på overnevne sitat kan en jo lure på flere påstander: Er det vanlig at fordi man er mindre kvikk, slår seg sammen med andre mindre kvikke, som venner? Eller at fordi de har navn, skal vi ikke erte de? Er det letter å erte de vi ikke kjenner ved navn? Det er god driv i historien og en har lyst til å lese videre for å finne ut hvordan det går med dem.
2. De visuelle komponentene
1. Figurene
Hovedpersonene er de fem vennene:
Søren, grønn præriehund som går på to ben som et menneske. Går først i rekken og kommer med løsningsalternativer når problemene kommer.
Sune, brunmønstret naturtro giraff.
Sigurd, naturtro grått nesehorn.
Sonja,rød thomsons gaselle med lilla horn
Bo, gul naturtro løve med høydeskrekk.
Biroller: En ugle og en mus er med i hele historien og danner en paralell historie som betraktere. De er nysgjerrige, filmer, spiser popkorn(som på kino), soler seg og sover i telt m.m. De forlater historien med skreppa over ryggen på vei fra baobabtreet..
2. Bakgrunnene.
Hele boka foregår på den afrikanske savannen. Enkelt landskap med noe dybde og slagskygger. I forgrunn har vi noen smådyr som betraktere samt litt gress.
I mellomgrunnen foregår hovedhistorien og i bakgrunnen er skyer, fjell og enkelt landskap. Baobabtreet er enkelt fremstilt med tykk stamme og åpen trekrone. Perspektivet veksler mellom fugl, frosk og sentralperspektiv. Boka har liggende format.
3. Farger og lys
Boka er gul både utvendig og innvendig. Den gule fargen får handlingen til den afrikanske savannen. Det er sol og varme på alle sidene. Skyggene forteller også at solen skinner selv om den ikke er avbildet på alle sidene. Hele sidene er dekket med mettende varm gul.Unntatt en dobbelside som er i gråtoner og illustrerer natta. På denne siden lager månen skygger.
3. Barnekulturelt paradigme
Denne boka kan både tolkes i det normale og det nye paradgime. I det normale er det helt klart lagt føringer som kan tolkes som påvirkning til dannelse og oppdragelse. Det at man ikke skal gjøre narr av de som er dumme feks. Videre kan en jo forklare at de virkelig var dumme, som ikke skjønte at de kunne gå rundt baobabtreet. Samtidig er det nye paradgime vel ivaretett. Barna kan i fabelen selv tolke historien. Hva tenker de selv om dette? Kan de trekke noen paraleller til eget liv? Får alle spørsmål enkle svar? Jeg merket selv at jeg stilte mange spørsmål underveis og vet at barn i enda større grad klarer å fundere. Jeg tror absolutt at denne boka kan ”...bidra til barns egne kommunikasjons-,lære- og erkjennelsesprosesser, deres sensitive utvikling” (Juncker. Leksjon 9 )
Utrykket i boka opplever jeg som både opplærende, underholdende og kunstnerisk utfordrende? Figurene har en underholdende karakter. Ikke minst bifigurene. Den kunstneriske utfordringen ligger først og fremst i tolkningsmulighetene av innholdet. Selv om hyenen kom og viste de en ny (enklere?) løsning, klarte/valgte de ikke å bruke den ved neste baobabtre. De fant en ny løsning. Et spørsmål en sitter igjen med er hva som kjennetegner en god løsning og for hvem? Hvorfor velger vi som vi gjør og hva er avgjørende?
4. Mitt inntrykk av uttrykket
Som lærer gav boka meg mange tanker. Jeg trodde boka i utgangspunktet var en ”artig sak” som utlåner sa. Hvordan jeg leser og presenterer en barnebok for elevene er uhyrlig viktig. Paradgimeinndelingene viste meg at jeg kan påvirke utfallet med de spørsmål jeg stiller etter lesingen. Det ble en oppvekker. Når dyrene i boka er definert dumme på første side er det lett å henge seg på. Med å si helt etter det normale paradgime: ”Disse skjønte jo ikke at det var enklere å gå rundt, ikke etter at hyenen hadde gjort det engang. Men vi fikk det med oss,- ikke sant?” Det er som å høre en gammel lærer som har et riktig svar, med to streker under. Kan jeg ta barna på alvor som i det nye paradgime og komme med andre innfallsvinkler? Hva er dumt for hvem? Er disse dyrene dumme? Hva er vennskap? Er det bedre å gå ensom rundt et tre framfor å sitte en hel gjeng med venner og se utover et godt landskap?
3. AVSLUTNING
Jeg synes denne oppgaven har vært spennende fordi den har vært en vekker for meg. Synet på barn er endret og endrer seg hele tiden, mye har skjedd på få år. Det er kommet mange nye visuelle kulturuttrykk for barn. Jeg må være meg bevisst mitt syn på barn og hvilke muligheter ulike kulturutrykk for barn gir meg. Jeg ønsker ikke å være en lærer med to strek under svaret. Det er nok av det i vår skole. Når jeg lette etter bilde til slutt av boka kom jeg over denne linken fra lesesenteret: .http://images.google.no/imgres?imgurl=http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/baobabtreet.jpg&imgrefurl=http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/bok_i_bruk/bok_i_bruk_-_1.-4._trinn/article8565-4066.html&usg=__Y3rbZ_Wbcw8vaw05rx5Xfu45I1k=&h=217&w=205&sz=52&hl=no&start=2&sig2=dTd24MAO9Stqe97JwbGaIw&um=1&tbnid=R8C4Y9s_cO9VcM:&tbnh=107&tbnw=101&prev=/images%3Fq%3DBAOBABTREET%26hl%3Dno%26rlz%3D1T4ADBS_noNO290NO290%26sa%3DG%26um%3D1&ei=b5QKS-adK5G04QaEmfHZCw
En nyttig side for oss lærere. Jeg ser for meg tverrfaglig samarbeid med norsk og K&H. Min helt private tolkning av fabelens moral er: Jeg tror vi altfor sjelden ”....sitter oppe i et tre med gode venner bare for å kunne se verden litt fra oven uten å røre en finger” ( Baobabtreets siste side. A. Morgentahler) Der oppe i treet får jo både små og store god tid til å fundere på livets store spørsmål,- sammen.
1. Begrunn for valg av visuelt kulturuttrykk.
Boka er for meg en helhet som visuellt kulturuttrykk og en estetisk nytelse.
Da mine barn er langt over barnebokalderen spurte jeg en av mine kollegaer om tips til barnebok utgitt etter 2000. Valget falt på denne boka på grunn av skikkelsene, historien, tegningene og fargene.
”BAOBABTRÆET” av Anders Morgenthaler.
Politikens Forlag A/S 2005. En dansk barnebok som er første bind i serien ”Morgentahlers Dyrefabler”. Anders Morgentahler har både ide, tekst og illustrasjoner. Han er mest kjent for sine daglige tegneseriestriper i ”Politiken”. Han er også mannen bak barne-tv suksessen KatjaKai og BenteBent. Denne boka er også oversatt til norsk og er i salg på Bokklubben.
2. HOVEDDEL
1. Innholdet
1. Temaet
Å beskrive temaet i boka med ett ord er vanskelig så jeg bruker to ord: valg og ulike løsningsmuligheter.
2. Budskapet.
Jeg tror Morgentahler vil si noe om ulike løsninger på valg vi står ovenfor. Vi kan lære av andre eller fortsette å tro på egne vurderinger.
Boka handler om fem veldig forskjellige dyr som lever på den afrikanske savannen. De har funnet hverandre fordi de ikke er de glupeste står det. De andre synes de er dumme. Selv er de glade for hverandre og selv om de egentlig skulle være hverandres mat, spiser de ikke hverandre. De vet nemlig ikke hvem som er hvem. Dyrene har prøvd å gå ved siden av hverandre, men da kom de bort fra hverandre. Derfor går de nå i en lang rekke etter hverandre. Præriehunden på to ben først, deretter en giraff, et nesehorn, en thomsons gaselle og en løve. De vandrer bekymringsløst gjennom savannen helt til de treffer et baobatre. Siden treet står i veien for dem, rett i deres ”løype” får de en utfordring. Løsning nr.en er å prøve å gi baobatreet dårlig samvittighet ved å stirre på det. De håper på denne måten å få det til å flytte på seg slik at de kan gå videre. De bruker en natt på det, uten at det hjelper. Neste dag kommer Søren med to nye muligheter. De kan grave seg vei under treet eller de kan fortsette i rett linje over det tarvelige baobabtreet. De velger den siste løsningen og trekker om hvem som skal være øverst og nederst. Dette medfører at Lille Søren er nederst og mister hele stabelen av dyr flere ganger. Sigurd har høydeskrekk og må holde seg for øynene noe som ikke forenkler oppgaven. De kommer seg omsider opp i treet og nyter utsikten derfra. Bortsett fra løven som fremdeles holder seg for øynene. Der de sitter ser de plutselig en hyene nærme seg. Sonja er veldig spent på hvordan den som er alene skal klare å klatre opp i treet. Når hyennen kommer til treet ser den opp på vennene, rister på hodet og går i en stor bue utenom treet. Alle som sitter oppe i treet skriker i kor at de ikke hadde gjort narr av hyenen og deretter plomper alle ned fra treet. Først vel nede skjønner de at de har kommet forbi treet og gir hverandre en gruppeklem. Men kun 5 m bortenfor står et nytt tre, uheldig plassert, midt i deres vei. Da foreslår Søren at de kan klatre opp i treet og bli der til treet selv går videre. Da kan de nyte utsikten, se verden litt fra oven og slippe å klatre over flere trær. Boka slutter med at de alle klatrer opp i neste baobabtre, med Bo som fremdeles holder hendene for øynene, pga.sin høydeskrekk og ser derfor ingenting.
”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.”
3. Språket
Morgentahler sier selv om boka at dette er en dyrefabel.
Definisjonen på fabel fra store norske leksikon er:
”Fabel fortelling på vers eller prosa, hvor dyr, planter eller livløse ting, eller rene begreper som dyd, mot osv. opptrer som mennesker i den hensikt å understreke visse moralske regler. Poenget, «moralen», kan være direkte uttrykt foran eller helst etter historien.” (http://www.snl.no/fabel/fabelens_historie)
Fonten som er valgt får boka til å se ut som håndskrevet og gir den et personlig preg. Boka har en enkel eventyrstil. Den starter med ”Det var en gang...” og slutter med”...og så vidt jeg er orientert, sitter de der ennu.” Språket er enkelt og lettfattelig med humor og pussige kommentarer som: ”De var blevet venner for de ikke var de kvikkeste dyr. Faktisk kaldte alle andre dyr dem for tosser, når de andre dyr var grove, men det lader vi være med, for de het: Søren, Sune, Sigurd, Sonja og Bo”. Språket er klart laget for barn, men har også dobbeltbudskap. Flere utsagn gir rom for tolkninger på flere plan. Bare på overnevne sitat kan en jo lure på flere påstander: Er det vanlig at fordi man er mindre kvikk, slår seg sammen med andre mindre kvikke, som venner? Eller at fordi de har navn, skal vi ikke erte de? Er det letter å erte de vi ikke kjenner ved navn? Det er god driv i historien og en har lyst til å lese videre for å finne ut hvordan det går med dem.
2. De visuelle komponentene
1. Figurene
Hovedpersonene er de fem vennene:
Søren, grønn præriehund som går på to ben som et menneske. Går først i rekken og kommer med løsningsalternativer når problemene kommer.
Sune, brunmønstret naturtro giraff.
Sigurd, naturtro grått nesehorn.
Sonja,rød thomsons gaselle med lilla horn
Bo, gul naturtro løve med høydeskrekk.
Biroller: En ugle og en mus er med i hele historien og danner en paralell historie som betraktere. De er nysgjerrige, filmer, spiser popkorn(som på kino), soler seg og sover i telt m.m. De forlater historien med skreppa over ryggen på vei fra baobabtreet..
2. Bakgrunnene.
Hele boka foregår på den afrikanske savannen. Enkelt landskap med noe dybde og slagskygger. I forgrunn har vi noen smådyr som betraktere samt litt gress.
I mellomgrunnen foregår hovedhistorien og i bakgrunnen er skyer, fjell og enkelt landskap. Baobabtreet er enkelt fremstilt med tykk stamme og åpen trekrone. Perspektivet veksler mellom fugl, frosk og sentralperspektiv. Boka har liggende format.
3. Farger og lys
Boka er gul både utvendig og innvendig. Den gule fargen får handlingen til den afrikanske savannen. Det er sol og varme på alle sidene. Skyggene forteller også at solen skinner selv om den ikke er avbildet på alle sidene. Hele sidene er dekket med mettende varm gul.Unntatt en dobbelside som er i gråtoner og illustrerer natta. På denne siden lager månen skygger.
3. Barnekulturelt paradigme
Denne boka kan både tolkes i det normale og det nye paradgime. I det normale er det helt klart lagt føringer som kan tolkes som påvirkning til dannelse og oppdragelse. Det at man ikke skal gjøre narr av de som er dumme feks. Videre kan en jo forklare at de virkelig var dumme, som ikke skjønte at de kunne gå rundt baobabtreet. Samtidig er det nye paradgime vel ivaretett. Barna kan i fabelen selv tolke historien. Hva tenker de selv om dette? Kan de trekke noen paraleller til eget liv? Får alle spørsmål enkle svar? Jeg merket selv at jeg stilte mange spørsmål underveis og vet at barn i enda større grad klarer å fundere. Jeg tror absolutt at denne boka kan ”...bidra til barns egne kommunikasjons-,lære- og erkjennelsesprosesser, deres sensitive utvikling” (Juncker. Leksjon 9 )
Utrykket i boka opplever jeg som både opplærende, underholdende og kunstnerisk utfordrende? Figurene har en underholdende karakter. Ikke minst bifigurene. Den kunstneriske utfordringen ligger først og fremst i tolkningsmulighetene av innholdet. Selv om hyenen kom og viste de en ny (enklere?) løsning, klarte/valgte de ikke å bruke den ved neste baobabtre. De fant en ny løsning. Et spørsmål en sitter igjen med er hva som kjennetegner en god løsning og for hvem? Hvorfor velger vi som vi gjør og hva er avgjørende?
4. Mitt inntrykk av uttrykket
Som lærer gav boka meg mange tanker. Jeg trodde boka i utgangspunktet var en ”artig sak” som utlåner sa. Hvordan jeg leser og presenterer en barnebok for elevene er uhyrlig viktig. Paradgimeinndelingene viste meg at jeg kan påvirke utfallet med de spørsmål jeg stiller etter lesingen. Det ble en oppvekker. Når dyrene i boka er definert dumme på første side er det lett å henge seg på. Med å si helt etter det normale paradgime: ”Disse skjønte jo ikke at det var enklere å gå rundt, ikke etter at hyenen hadde gjort det engang. Men vi fikk det med oss,- ikke sant?” Det er som å høre en gammel lærer som har et riktig svar, med to streker under. Kan jeg ta barna på alvor som i det nye paradgime og komme med andre innfallsvinkler? Hva er dumt for hvem? Er disse dyrene dumme? Hva er vennskap? Er det bedre å gå ensom rundt et tre framfor å sitte en hel gjeng med venner og se utover et godt landskap?
3. AVSLUTNING
Jeg synes denne oppgaven har vært spennende fordi den har vært en vekker for meg. Synet på barn er endret og endrer seg hele tiden, mye har skjedd på få år. Det er kommet mange nye visuelle kulturuttrykk for barn. Jeg må være meg bevisst mitt syn på barn og hvilke muligheter ulike kulturutrykk for barn gir meg. Jeg ønsker ikke å være en lærer med to strek under svaret. Det er nok av det i vår skole. Når jeg lette etter bilde til slutt av boka kom jeg over denne linken fra lesesenteret: .http://images.google.no/imgres?imgurl=http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/baobabtreet.jpg&imgrefurl=http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/bok_i_bruk/bok_i_bruk_-_1.-4._trinn/article8565-4066.html&usg=__Y3rbZ_Wbcw8vaw05rx5Xfu45I1k=&h=217&w=205&sz=52&hl=no&start=2&sig2=dTd24MAO9Stqe97JwbGaIw&um=1&tbnid=R8C4Y9s_cO9VcM:&tbnh=107&tbnw=101&prev=/images%3Fq%3DBAOBABTREET%26hl%3Dno%26rlz%3D1T4ADBS_noNO290NO290%26sa%3DG%26um%3D1&ei=b5QKS-adK5G04QaEmfHZCw
En nyttig side for oss lærere. Jeg ser for meg tverrfaglig samarbeid med norsk og K&H. Min helt private tolkning av fabelens moral er: Jeg tror vi altfor sjelden ”....sitter oppe i et tre med gode venner bare for å kunne se verden litt fra oven uten å røre en finger” ( Baobabtreets siste side. A. Morgentahler) Der oppe i treet får jo både små og store god tid til å fundere på livets store spørsmål,- sammen.
tirsdag 17. november 2009
FORELDREPOSTER
Her kommer enda en foreldreposter som jeg liker godt selv.
Kan den konkurrere ut Karens favoritt?
Blogglogo igjen...
Det er utrolig hvor mye en kan jobbe med en blogglogo....nå er jeg fornøyd :)
(Sa jeg det sist også...?)
(Sa jeg det sist også...?)
torsdag 12. november 2009
FORELDREPOSTER 3
Må bare ta med en heftig utgave.
Hvilken er best?
Er det her man kan konkludere med at det enkle er ofte beste...
FORELDREPOSTER2
Her kommer en poster til,- ganske gøy egentlig...
Får du lyst til å komme og spikke med oss?
FORELDREPOSTER 1
Her kommer min første foreldreposter. Bildet er fra skrothjertene vi laga av søppel til jul et år. Ka dokk trur?
torsdag 5. november 2009
BLOGGLOGO. Arbeidskrav 1. Oppgave 4
Ja da,- man kan bruke tid på blogglogo. Etter veiledning med Karen ble ordet klisje nevnt (penslene) i den forrige logoen... Så da var leken igang med PhotoFiltre igjen. Stadig nye knapper å utforske... Artig ! Nå sier jeg meg fornøyd.
Kom forresten på at den skal fungere i Fronter også...ja,ja jeg får se senere på den saken -nå er det natt, men heldigvis er klokka feil på innleggene mine så jeg blir ikke avslørt...:)
Kom forresten på at den skal fungere i Fronter også...ja,ja jeg får se senere på den saken -nå er det natt, men heldigvis er klokka feil på innleggene mine så jeg blir ikke avslørt...:)
torsdag 29. oktober 2009
Blogglogo. Arbeidskrav 1. Oppgave 4
LAG DIN EGEN BLOGGLOGOJeg tok utgangspunkt i Rybakkens 7 identitetsprinsipper og de 7 identitetselementene i utarbeidelsen. Jeg definerer hele heddingen som Blogglogo og R:)BR som logomerke jfr.Mediedesign S.H.Eriksen s.190
Hvordan jeg anvender de 7 Identitetsprinsippene i oppg.:
1. Intellektorienter kommunikasjon,- Målgruppa mi er lærere og medelever som har det som en del av jobben/studiet å følge min blogg. Ellers er også "hele bloggverden" der ute.
2. Sansbare signal,- Penslene håper jeg assosierer til instinktene, men kan gi gode og dårlige assosiasjoner utifra leserens penselerfaring. Jeg la derfor inn :) bevisst for å holde fokuset der.
3. Objekt,- Det er et liggende format og innholdet ønsker jeg skal si noe om meg og studiet. Intensjonen er å formidle noe positivt og K&H i fokus. Ved å dele opp det røde feltet håper jeg at leseren (som leser fra venstre mot høyre) blir ført fra logomerket til teksten.
4. Flater,- Mitt produkt er blogglogoen og den skal fungere for leserne på nett.
5. Interesse,- Jeg har brukt de 7 identitetselementene bevisst for å fange leserens interesse. Logomerket oppfattes enkelt og er lesbart alene. Det kan gi gjennkjennelighet ved bruk i andre sammenhenger. De tre bokstavene er en forenklet navnetrekk som jeg har stemplet på mine produkter i mange år. Tok det med fordi det allerede er endel av min visuelle identitet. Jeg valgte den klare rødfargen med stor metning. Den er er ærlig, stimulerer apetitten, vekker oppmerksomheten, gir karakter og liv mot den ukolørte nøytrale grå bakgrunnen. Jeg har lagt bakgrunnsbildet i grått for å få fram logoen og teksten. Ved å legge litt rødfarge på penseltuppene viser jeg at de er i bruk (...eller dårlig vaska?) Skriftfonten Papyrus ble valg fordi den var lett lesbar, tydelig, kreativ og hadde karakter.
6. Støy,- I bloggverdenen er det mange som kjemper om oppmerksomheten. Jeg kan prise meg lykkelig at dere som leser denne er "pålagt" det fra HIVO.
7.Enerett,- Jeg kommer nok ikke til å søke copyright på min blogglogo, men ønsker likevel at logomerket skal være en del av min visuelle identitet i fortsettelsen.
mandag 26. oktober 2009
ARBEIDSKRAV 1. OPPGAVE 5.
Oppgave 5: VISUELL KOMMUNIKASJON: FARGE
Finn et kjent billedsymbol, gi det en annen identitet ved bruk av farge og sett det i en ny sammenheng.
Jeg valgte symbolet for radioaktiv stråling. Fargebruken er kvalitetskontrast med ren klar gul og lys/mørk fargekontrast (Itten). Gul og svart på et slikt skilt forteller at her er det alvor. Gul er tradisjonelt assosiert med gift og sort er i vår kultur er sort død. Et tydelig og kraftig symbol. Komposisjonen benytter bevegelse som aktivitet og relasjonen mengde/dominans.
Jeg valgte symbolet for radioaktiv stråling. Fargebruken er kvalitetskontrast med ren klar gul og lys/mørk fargekontrast (Itten). Gul og svart på et slikt skilt forteller at her er det alvor. Gul er tradisjonelt assosiert med gift og sort er i vår kultur er sort død. Et tydelig og kraftig symbol. Komposisjonen benytter bevegelse som aktivitet og relasjonen mengde/dominans. 
Jeg endret fargene og benyttet Ittens komplementærkontraster for å gi logoen et helt annet uttrykk. Orange/blå og gul/lilla er tatt ut av firklangen som Itten mener gir harmoni og styrke. Dette synes jeg passet godt på de ulike boxerne. En kan jo håpe på en viss aktivitet dem imellom, med radioen på... (en hyllest til billedsymbolet) Jeg satte flere logoer sammen til en mønsterbord på strikken øverst på boxershortsene. Jeg jobbet i PhotoFiltre og Picasa. Jeg la på Filter Soften blur for å etterligne det tekstile. Det er artig å jobbe på data og se nye muligheter.
De komplementære fargene fremhever hverandre og får de til å stråle. Blandes de derimot utsletter de hverandre og blir til en nøytral grå. Dette har vi prøvd på skolen. Det er moro å la ungene blande så sterke farger og se at de utsletter hverandre....nesten magisk. Prøv du også!
DAMEBOXER
Dameboxerne ble gul/lilla og lilla/gul (tradisjonell kjønnstenkning) Disse fargene har den største kontrasten mellom lyshet og mørkhet. Man kan jo tenke en gul sommervariant i bomull og en lilla vintervariant i ull. Underveis fikk jeg en ide om å lage 2pk med en av hver for å skape en visuell overtalelse som kanskje øker salget?
HERREBOXER.
Herreboxeren ble oransje/blå. Blå er en tradisjonell maskulin farge og her er den oransje utgaven. I pakninger med 2 tror jeg man kan få lurt på gutta en oransje med blå, når det er en blå med oransje der også. Oransje/blå har stor varm/kald kontrast og kunne godt fungert som en sommer/ vinterutgave. Til guttenes forsvar tror jeg aldri vi har hatt tøffere menn, enn nå, i undertøyet. Ka dokk trur?
Herreboxeren ble oransje/blå. Blå er en tradisjonell maskulin farge og her er den oransje utgaven. I pakninger med 2 tror jeg man kan få lurt på gutta en oransje med blå, når det er en blå med oransje der også. Oransje/blå har stor varm/kald kontrast og kunne godt fungert som en sommer/ vinterutgave. Til guttenes forsvar tror jeg aldri vi har hatt tøffere menn, enn nå, i undertøyet. Ka dokk trur?Rød/grønn varianten kunne egnet seg som barnemodell og fargene der er like lyse/mørke. Ville gutten valgt grønn med rød bord og jenta motsatt? Med to sønner og en datter har jeg en anelse, men ingen regel uten unntak,- heldigvis.
3 merknader: Ideen kan stjeles fritt og settes ut i produksjon. Jeg stod ikke modell på dameboxerne og vil du se hvor boxershortsfamilien bor, så sjekk Liljas blogg:)
Blogglogo
Ja her kommer 1.forsøk på min blogglogo. Bildet er hentet fra tekstilsalen vår. Rundt tre vegger øverst har vi hengt opp kalenderbilder. Mer info kommer.
Jeg gikk bort fra denne og valgte en ny
søndag 11. oktober 2009
Arbeidskrav 1. Oppgave 2. Komposisjon
torsdag 8. oktober 2009
Klasserom og visuellt miljø
Her er hovedinngangen på min skole. Jeg har hatt møte med ledelsen, elevrådet for ungdomstrinnet og mellomtrinnet. Spennende innspill fra alle hold. Noen der ute som har ideer?
Her må man kommentere det snudde skapet man ser rett fram når en kommer inn :)...
Ubrukelig skap? Bilder og skrot bak døren
5. RYTME er her den estetiske funksjonen.Dette har jeg laget ved hjelp av en velordnet rekke formelement.
Relasjonene er: Gruppe, sidestilt/avstand og tangerende.
Aktivitetene er: Formrepetisjon i størrelse, farge og struktur, samt tekstur og bevegelse. Her har jeg lekt meg i Photo Filtre og funnet en tekstur som gir komposisjonen en god rytme. Bakgrunnen gir god flyt og de mørke feltene gir tilskueren lyst til å kikke inn. Eller hvem vet.- er det noen derinne som kikker ut...?
mandag 5. oktober 2009
4. HARMONI er her den estetiske funksjonen. Dette har jeg laget ved hjelp av relasjonene: nøytral, sidestilt, lik avstand og gruppe. Aktivitenene jeg valgte ble formrepetesjon i størrelse, farge og tekstur. Med en nøytral oppsetning vil øye hvile og skape ro. Ingen formelementer er speilet,- alt er i sin skjønneste orden,- eller kjedelig om du vil..?
ARBEIDSKRAV 1. OPPGAVE 2. KOMPOSISJON
3. BALANSE er her den estetiske funksjonen. Jeg har skapt likevekt mellom formelementene ved hjelp av relasjonene: Attraksjon, symmetri, balanse,- optisk likevekt, rom, sidestilt, avstand og paralell. Ativitetene er: formrepetisjon i størrelse, farge og struktur, samt speiling. Et klassisk balanseoppsett med to like ved siden av hverandre. Speilingen gir betrakteren en mulighet for undring og skaper kanskje kommunikasjon mellom vinduene.
tirsdag 29. september 2009
ARBEIDSKRAV 1.OPPGAVE 2. KOMPOSISJON.
2. PROPOSJONER er her den estetiske funksjonen og jeg har laget et forhold mellom formelementene ved hjelp av relasjonene: Posisjon, rom/tyngde, sidestilt /avstand. Aktivitenene: repetisjon i tekstur og farge, speiling og forminskning/ forstørring. Det å plassere 3 formelementer gjentagende på linje stiller tilskueren spørsmålet: Hvilken relasjon har de med hverandre? Hvorfor er det en som er plassert oppe? Hvorfor speiler to og to, en liten og en stor? Frastøter de hverandre eller er de på vei mot hverandre?
Komposisjon med vekt på estetiske funksjoner, relasjoner og aktiviteter.
Mitt valg er rektangel som formelement. Rektangelet er et beskjært foto av et vindu. Jeg valgte vinduet fordi det gir komposisjonene ekstra tolkningsmuligheter og gir assosiasjoner som: åpen, lukket, på gløtt el.lign... til publikum.
Velger å utforske PhotoFiltre og Picasa som er nye og spennende redskap for meg. Jeg jobber i stram modernistisk fotosjanger.
1. KONTRAST er her den estetiske funksjonen og jeg har laget et motsetningsforhold og en spenning i bildet ved hjelp av Relasjonene: Posisjon, rom, tyngde, avstand og negativ/positiv. Aktivitetene: Forstørring/ forminskning, repitisjon, retning og tekstur. Jeg synes uttrykket viser kontraster på mange ulike plan. Det er spennende å bli bevisst hva jeg kan bruke for å påvirke komposisjonen.
Velger å utforske PhotoFiltre og Picasa som er nye og spennende redskap for meg. Jeg jobber i stram modernistisk fotosjanger.
1. KONTRAST er her den estetiske funksjonen og jeg har laget et motsetningsforhold og en spenning i bildet ved hjelp av Relasjonene: Posisjon, rom, tyngde, avstand og negativ/positiv. Aktivitetene: Forstørring/ forminskning, repitisjon, retning og tekstur. Jeg synes uttrykket viser kontraster på mange ulike plan. Det er spennende å bli bevisst hva jeg kan bruke for å påvirke komposisjonen.mandag 21. september 2009
Oppgave 1. VISUELLE VIRKEMIDLER. Å tegne det en ser.
REFLEKSJON: Her ser vi baksiden av ei Jif-flaske med et eple bak på en sokkel. Den sorte flata på sokkelen skaper balanse og tyngde i bildet. Bruk av tørr pensel ga valøren og teksturen bak som er noe urolig men gir rytme og bevegelse. Bakgrunnen tar noe oppmerksomhet fra hovedmotivet noe jeg utnyttet i bildets tittel. Tilskueren skal få assosiasjoner til gammel vegg. Epla er tegna med kull og linjene fremhever den organiske formen. Kunne med fordel hatt diagonale kurver på epla for å få frem den runde forma bedre. Epla gir kontrast til den akrylmalte Jif-flaska. Flaska er glatt, kald og teksten bak er tonet ned med blyant og kull. Kun gjenbruksmerket er tegnet med tusj for å gi et blikkfang som understreker tittelen: " Utedassen klar til vask..." :) Epla er belønning til vaskeren og skrotten går rett i do til produksjon av ny god jord for nye epletrær! Virkelig kretsløp,- piler i ring,- rundt og rundt...
onsdag 16. september 2009
Opgave 1. REDSKAP.
Kommuniser følgende med ulike redskap:
Mjuk-rytme-kvass-bleik-kontrast-bråk
REFLEKSJON:
Valg av tegneredskap er avgjørende for uttrykket. Bløt pensel, masse vann blir mjuk mens bord danner rytme. "Kvass" er i grenseland da den kan tolkes som et symbol (knivspiss) Bleik er malt med uttrekk fra papir. Kontrast blir til ved sort/hvit og stor/liten kontrast. Bråk er alle redskap i flaten for å skape ubalanse. Jeg tror også man kunne fått til de ulike uttrykkene med ett redskap. Det er lett og ty til symboler for å beskrive estetisk element og funksjoner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
